Vindkraftanlegg må rives?

[Oddesen]

En enstemmig dom i storkammer (heter vel noe annet nå, men det betyr fortsatt et samlet Høyesteretts dom i ekstra viktige saker) har dømt vindmøllene på Fosen som ulovlig oppsatt.

Hvis jeg bygger hus i hagen din uten din tillatelse, vil du antagelig reagere. Til slutt tilkaller du politiet. Hvis politiet sier at huset er ulovlig oppsatt, og pålegger meg å rive det, må jeg det. Men jeg kan forhandle med deg, og si at jeg betaler det du forlanger for å la meg beholde huset i din hage. Du kan altså betale deg ut av uføret.

Problemet i Fosen-saken er at det ikke dreier seg om et økonomisk tap. Det dreier seg om et kulturelt tap.

Jeg kunne henvende meg til Louvre-museet i Paris og si at jeg ønsker å ødelegge "Mona Lisa". Verdens mest berømte maleri, malt av Leonardo da Vinci på 1500-tallet, og si at jeg kompenserer for tapet. Jeg betaler pengesummen som maleriet koster. Det kulturelle tapet ville uansett vært uerstattelig.

Samisk reindrift og "Mona Lisa" har det til felles at de er uerstattelige. Pengene i hele verden kan ikke erstatte dem, hvis de tapes.

[Gårdsdattra]

Nei det er ikke det vettu, hvor er eksperten på reindrifta, som altså ikke er reindriftssame?. Det må da finnes noen med mastergrad eller doktorgrad innen reindrift som kan fortelle departementet at reindriftsamen vet best? Eller hur? Kanskje leter de med lys og lykte etter noen som vet mer.

Litt generelt spørsmål ang reindrift. I følge linken under har vi reindrift på rundt 40 % av Norges areal. Betyr dette da at alt dette arealet skal være båndlagt for alle mulige inngrep pga denne reindriften? Det ville jo vært temmelig ekstremt i mine øyne.

https://www.statsforvalteren.no/portal/ ... reindrift/

Selvfølgelig, vi har også en klimakrise og en naturkrise, der reinen beiter er det natur som skal tas vare på. Det betyr at vi også i langt større grad må begynne å ta vare på beiteområdene for sau , geit og storfe.

[KongOlav2]

Selvfølgelig, vi har også en klimakrise og en naturkrise, der reinen beiter er det natur som skal tas vare på. Det betyr at vi også i langt større grad må begynne å ta vare på beiteområdene for sau , geit og storfe.

Så å skyte ulven er greit, men å bruke noe av 40 % av Norges landareal på bekostning en næring som neppe omsetter for mer enn noen få hundre millioner i året er helt feil. Logikken er absurd, spesielt når du nevner både klimakrisen og naturkrisen. Disse må sees under ett, og ikke så atskilt at man ikke kan bygge ut vindkraft i det hele tatt i Norge lenger dersom det skulle befinne seg en eneste rein i nærheten av området.

Det er også et paradoks at du nevner naturkrisen, men det eneste du bryr deg om er tamdyr.

[Cirrostratus]

Selvfølgelig, vi har også en klimakrise og en naturkrise, der reinen beiter er det natur som skal tas vare på. Det betyr at vi også i langt større grad må begynne å ta vare på beiteområdene for sau , geit og storfe.

Så å skyte ulven er greit, men å bruke noe av 40 % av Norges landareal på bekostning en næring som neppe omsetter for mer enn noen få hundre millioner i året er helt feil. Logikken er absurd, spesielt når du nevner både klimakrisen og naturkrisen. Disse må sees under ett, og ikke så atskilt at man ikke kan bygge ut vindkraft i det hele tatt i Norge lenger dersom det skulle befinne seg en eneste rein i nærheten av området.

Det er også et paradoks at du nevner naturkrisen, men det eneste du bryr deg om er tamdyr.

Hvis man virkelig mener alvor med klima- og naturkrise (tap av biologisk mangfold) så er jo løsningen åpenbar: Bygg kjernekraft.

Mer landbasert vindkraft med 37 % kapasitetsfaktor (snittet for norske vindkraftanlegg) er i hvert fall ikke løsningen.

[Gårdsdattra]

Selvfølgelig, vi har også en klimakrise og en naturkrise, der reinen beiter er det natur som skal tas vare på. Det betyr at vi også i langt større grad må begynne å ta vare på beiteområdene for sau , geit og storfe.

Så å skyte ulven er greit, men å bruke noe av 40 % av Norges landareal på bekostning en næring som neppe omsetter for mer enn noen få hundre millioner i året er helt feil. Logikken er absurd, spesielt når du nevner både klimakrisen og naturkrisen. Disse må sees under ett, og ikke så atskilt at man ikke kan bygge ut vindkraft i det hele tatt i Norge lenger dersom det skulle befinne seg en eneste rein i nærheten av området.

Det er også et paradoks at du nevner naturkrisen, men det eneste du bryr deg om er tamdyr.

Hvis man virkelig mener alvor med klima- og naturkrise (tap av biologisk mangfold) så er jo løsningen åpenbar: Bygg kjernekraft.

Mer landbasert vindkraft med 37 % kapasitetsfaktor (snittet for norske vindkraftanlegg) er i hvert fall ikke løsningen.

Hvorfor tror du at Europa river sine kjernekraftverk? Kan det tenkes at det har noe med atom-avfall å gjøre?

[Cirrostratus]

Så å skyte ulven er greit, men å bruke noe av 40 % av Norges landareal på bekostning en næring som neppe omsetter for mer enn noen få hundre millioner i året er helt feil. Logikken er absurd, spesielt når du nevner både klimakrisen og naturkrisen. Disse må sees under ett, og ikke så atskilt at man ikke kan bygge ut vindkraft i det hele tatt i Norge lenger dersom det skulle befinne seg en eneste rein i nærheten av området.

Det er også et paradoks at du nevner naturkrisen, men det eneste du bryr deg om er tamdyr.

Hvis man virkelig mener alvor med klima- og naturkrise (tap av biologisk mangfold) så er jo løsningen åpenbar: Bygg kjernekraft.

Mer landbasert vindkraft med 37 % kapasitetsfaktor (snittet for norske vindkraftanlegg) er i hvert fall ikke løsningen.

Hvorfor tror du at Europa river sine kjernekraftverk? Kan det tenkes at det har noe med atom-avfall å gjøre?

Neppe. Avfall fra kjernekraft utgjør heldigvis begrensede mengder. Irrasjonell frykt er et langt større problem. ​Heldigvis har ikke alle europeiske politikere mistet gangsynet jf. Frankrikes og Nederlands nye utbyggingsplaner.

​Det er jo ikke slik at elektrisitetsbehovet forsvinner selv om man avvikler kjernekraften. For Tysklands del vil nedlagte kjernekraftverk bli erstattet av kull- og gasskraft. Er det bra for miljøet?

[newsflash]

Hvorfor tror du at Europa river sine kjernekraftverk? Kan det tenkes at det har noe med atom-avfall å gjøre?

Avfallet er jo en ting, men det er ikke det som er årsaken til at f.eks. Tyskland ønsker å avvikle atomkraften. Det skyldes en irrasjonell frykt for ulykker etter Fukushima.

Dersom vi ønsker mer stabil energi, så er atomkraft veien å gå. En slipper naturødeleggelser, får energi som enkelt kan skaleres opp og ned, og som ikke slipper ut CO2. Vi har gode lagringsmuligheter for trygg lagring av avfall, liten geologisk aktivitet, høy teknologisk kompetanse osv.

Burde være innlysende.

[KongOlav2]

Avfallet er jo en ting, men det er ikke det som er årsaken til at f.eks. Tyskland ønsker å avvikle atomkraften. Det skyldes en irrasjonell frykt for ulykker etter Fukushima.

Dersom vi ønsker mer stabil energi, så er atomkraft veien å gå. En slipper naturødeleggelser, får energi som enkelt kan skaleres opp og ned, og som ikke slipper ut CO2. Vi har gode lagringsmuligheter for trygg lagring av avfall, liten geologisk aktivitet, høy teknologisk kompetanse osv.

Burde være innlysende.

Såvidt jeg kan finne har atomkraft en LCOE på 50-60 øre/kWh. Det er med andre ord ikke spesielt billig.

Og i Norge trenger vi det ikke. På kontinentet er det imidlertid noe annet.

[newsflash]

Såvidt jeg kan finne har atomkraft en LCOE på 50-60 øre/kWh. Det er med andre ord ikke spesielt billig.

Og i Norge trenger vi det ikke. På kontinentet er det imidlertid noe annet.

Du har rett i at det ikke er spesielt billig, i norsk sammenheng.

Men beredskap koster, alternativt er at vi må ha gasskraftverk i beredskap, slik vi hadde til 2015.

[KongOlav2]

Du har rett i at det ikke er spesielt billig, i norsk sammenheng.

Men beredskap koster, alternativt er at vi må ha gasskraftverk i beredskap, slik vi hadde til 2015.

Nei, atomkraft er ikke beredskap i form av balansekraft. De tar for lang tid å starte opp og stenge ned til at de kan være det. Det er vannkraftmagasinene som er det. Man kan så klart spare mer av vannet ved å holde det i magasinene, men da kan man jo like godt bygge mer landbasert vindkraft som i 2022 har klart lavere LCOE enn atomkraft.

[newsflash]

Nei, atomkraft er ikke beredskap i form av balansekraft. De tar for lang tid å starte opp og stenge ned til at de kan være det. Det er vannkraftmagasinene som er det. Man kan så klart spare mer av vannet ved å holde det i magasinene, men da kan man jo like godt bygge mer landbasert vindkraft som i 2022 har klart lavere LCOE enn atomkraft.

En stenger ikke ned et atomkraftverk. Men det er relativt raskt å øke og senke produksjonen på et atomkraftverk.

En så det senest i fjor vinter, da strømnettet i Europa var svært nær ved å kollapse, da var det Frankrike med sine atomkraftverk som tilførte ekstra kraft i nettet og forhindret sammenbrudd.

[KongOlav2]

En stenger ikke ned et atomkraftverk. Men det er relativt raskt å øke og senke produksjonen på et atomkraftverk.

En så det senest i fjor vinter, da strømnettet i Europa var svært nær ved å kollapse, da var det Frankrike med sine atomkraftverk som tilførte ekstra kraft i nettet og forhindret sammenbrudd.

Atomkraft bygges uansett ikke for å være balansekraft. Om det ikke finnes nye teknologi som jeg ikke kjenner til, så bygges jo disse typisk i GW-størrelsen for en produksjon på 10-15-20 TWh. Den nye reaktoren ved Olkiuoto i Finland er 1600 MW, kan produsere 13 TWH og koster ettersigende 11 milliarder euro. Det er spinnvilt dyrt. Og jeg vil nesten anta at fremdig håndtering av avfall kommer i tillegg. Det er mye bedre å bruke slike summer heller til energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraft og forsiktig utbygging av vind hvor dette fortsatt er ønsket.

[newsflash]

Atomkraft bygges uansett ikke for å være balansekraft. Om det ikke finnes nye teknologi som jeg ikke kjenner til, så bygges jo disse typisk i GW-størrelsen for en produksjon på 10-15-20 TWh. Den nye reaktoren ved Olkiuoto i Finland er 1600 MW, kan produsere 13 TWH og koster ettersigende 11 milliarder euro. Det er spinnvilt dyrt. Og jeg vil nesten anta at fremdig håndtering av avfall kommer i tillegg. Det er mye bedre å bruke slike summer heller til energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraft og forsiktig utbygging av vind hvor dette fortsatt er ønsket.

Beredskap er dyrt.

Men denne tråden handler om vindkraft, ikke atomkraft, så skal ikke avspore mer.

[KongOlav2]

Beredskap er dyrt.

Men denne tråden handler om vindkraft, ikke atomkraft, så skal ikke avspore mer.

Men nå blir ikke atomkraft bygd pga beredskap. De bygges ikke for å gå på maks effekt i 1000-2000 timer i året, men i 8000 timer. Og i Norge trenger vi ikke dette. Vind er faktisk en god løsning da fordi den gjør at vi kan spare på mer av vannet for å bruke det når det blir mer nødvendig. Det samme gjelder energieffektivisering. Og oppgradering av eksisterende vannkraftverk gir ofte en brukbar økning i makseffekt på turbiner og generatorer noe som også gir en bra økning av beredskapen.

Med en brukstid på typisk 3300-3500 timer er vind faktisk meget gunstig i Norge. I dag er vindkraftverk lønnsomme for kanskje så lavt som 30-35 øre/kWh. Og høyst sannsynlig i en god del tifeller for bare små eller moderate naturkonsekvenser (og at noen ikke liker utseendet på dem er ikke en spesielt alvorlig naturkonsekvens).

[Pernille]

Du har rett i at det ikke er spesielt billig, i norsk sammenheng.

Men beredskap koster, alternativt er at vi må ha gasskraftverk i beredskap, slik vi hadde til 2015.

Nei, atomkraft er ikke beredskap i form av balansekraft. De tar for lang tid å starte opp og stenge ned til at de kan være det. Det er vannkraftmagasinene som er det. Man kan så klart spare mer av vannet ved å holde det i magasinene, men da kan man jo like godt bygge mer landbasert vindkraft som i 2022 har klart lavere LCOE enn atomkraft.

Litt på siden:

Å sammenligne LCOE for vind og kjernekraft blir litt som å sammenligne epler og appelsiner og er også mye av årsaken til at vi i dag har en strømkrise. Ja, det er selvsagt billigere å bygge en vindmøllepark enn et atomkraftverk, men det som tallene for vindmølleparken ikke sier noe om er kostnadene for når det ikke blåser: hvis du skal ha vindmøller så må du i tillegg bruke penger på bygge andre typer kraftverk for de vindstille dagene, og da blir kostnadsbildet straks ganske annerledes. Tallene sier heller ingenting om den folkelige og politiske motstanden mot å okkupere store arealer på vindmøller (som er en forutsetning for at vindmøller skal ha noe særlig for seg). De som uansett blir sittende igjen med regningen er forbrukerne som må betale skyhøye summer for å dekke opp differansen mellom tilbud og etterspørsel.

I det lange løp er ikke atomkraft spesielt dyrt fordi brenselskostnadene er så lave (sammenlignet med gass og olje). Gasskraftverk er billige men er naturlig nok veldig avhengig av fremtidige gasspriser. Kull er enda billigere men har en del negative konsekvenser som vi ønsker å kvitte oss med innen 2050.

Om Norge likevel bør bli en kjernekraftnasjon er selvsagt en annen diskusjon

[KongOlav2]

Litt på siden:

Å sammenligne LCOE for vind og kjernekraft blir litt som å sammenligne epler og appelsiner og er også mye av årsaken til at vi i dag har en strømkrise. Ja, det er selvsagt billigere å bygge en vindmøllepark enn et atomkraftverk, men det som tallene for vindmølleparken ikke sier noe om er kostnadene for når det ikke blåser: hvis du skal ha vindmøller så må du i tillegg bruke penger på bygge andre typer kraftverk for de vindstille dagene, og da blir kostnadsbildet straks ganske annerledes. Tallene sier heller ingenting om den folkelige og politiske motstanden mot å okkupere store arealer på vindmøller (som er en forutsetning for at vindmøller skal ha noe særlig for seg). De som uansett blir sittende igjen med regningen er forbrukerne som må betale skyhøye summer for å dekke opp differansen mellom tilbudet og etterspørselen.

I det lange løp er ikke atomkraft spesielt dyrt fordi brenselskostnadene er så lave (sammenlignet med gass og olje). Gasskraftverk er billige men er naturlig nok veldig avhengig av fremtidige gasspriser. Kull er enda billigere men har en del negative konsekvenser som vi ønsker å kvitte oss med innen 2050.

Om Norge likevel bør bli en kjernekraftnasjon er selvsagt en annen diskusjon

Men i Norge trenger man ikke balansekraften for å kompensere for vind siden man allarede har mye utbygd vannkraft.

Og med atomkraft må man også ta med fremtidige kostnader for håndtering av avfall og evt avvikling av kraftverket. Når det skal bruke flere milliarder for å avvikle de små puslete reaktorene som stod på Halden og Kjeller, er det ikke unaturlig å anta at det vil koste mye mer for et fullskala kraftverk.

[newsflash]

Men nå blir ikke atomkraft bygd pga beredskap. De bygges ikke for å gå på maks effekt i 1000-2000 timer i året, men i 8000 timer. Og i Norge trenger vi ikke dette. Vind er faktisk en god løsning da fordi den gjør at vi kan spare på mer av vannet for å bruke det når det blir mer nødvendig. Det samme gjelder energieffektivisering. Og oppgradering av eksisterende vannkraftverk gir ofte en brukbar økning i makseffekt på turbiner og generatorer noe som også gir en bra økning av beredskapen.

Med en brukstid på typisk 3300-3500 timer er vind faktisk meget gunstig i Norge. I dag er vindkraftverk lønnsomme for kanskje så lavt som 30-35 øre/kWh. Og høyst sannsynlig i en god del tifeller for bare små eller moderate naturkonsekvenser (og at noen ikke liker utseendet på dem er ikke en spesielt alvorlig naturkonsekvens).

Problemet med vind er todelt. For det første ødelegger det naturen i stort monn. Det er nettopp derfor den lokale vindkraftmotstanden har fått slik vind (!) i seilene. Vi løser ikke en klimakrise ved å lage en naturkrise i stedet.

For det andre så er vindkraft ekstremt ustabilt, og en blir avhengig av enorme mengder balansekraft for at ikke hele systemet skal bryte sammen. Jo større andel ustabil kraft som pøses inn i systemet, jo større sjanse er det for at det hele bare kollapser. Det var nært i fjor, vi får se hva som skjer dersom det blir virkelig kaldt nedover Europa i år også.

PS: Med priser på 30-35 øre kWh, så er det ca tre ganger så mye som en trenger for at vannkraften skal være lønnsom...

[newsflash]

Men i Norge trenger man ikke balansekraften for å kompensere for vind siden man allarede har mye utbygd vannkraft.

Du mener den vannkraften som vi eksporterer til Tyskland fordi de også trenger balansekraft?

[KongOlav2]

Problemet med vind er todelt. For det første ødelegger det naturen i stort monn. Det er nettopp derfor den lokale vindkraftmotstanden har fått slik vind (!) i seilene. Vi løser ikke en klimakrise ved å lage en naturkrise i stedet.

For det andre så er vindkraft ekstremt ustabilt, og en blir avhengig av enorme mengder balansekraft for at ikke hele systemet skal bryte sammen. Jo større andel ustabil kraft som pøses inn i systemet, jo større sjanse er det for at det hele bare kollapser. Det var nært i fjor, vi får se hva som skjer dersom det blir virkelig kaldt nedover Europa i år også.

PS: Med priser på 30-35 øre kWh, så er det ca tre ganger så mye som en trenger for at vannkraften skal være lønnsom...

Er det mer naturødeleggende å bygge ut vindkraft fremfor vannkraft i Norge i 2022? Det tviler jeg egentlig på. Dessuten blir det ikke naturødeleggende bare fordi folk ikke liker utseendet på dem. Det er virkninger for flora og fauna som teller, ikke den estetiske biten. Her blander jo mange snørr og barn i helt ekstrem grad.

Og den balansekraften har vi i Norge i form av vannkraft.

Nei, nye vannkraftverk trenger også noe lignende for å være lønnsom. Det er 30+ år gamle vannkrafverk som er lønnsomme på så lave priser.

[Pernille]

Og med atomkraft må man også ta med fremtidige kostnader for håndtering av avfall og evt avvikling av kraftverket. Når det skal bruke flere milliarder for å avvikle de små puslete reaktorene som stod på Halden og Kjeller, er det ikke unaturlig å anta at det vil koste mye mer for et fullskala kraftverk.

Avvikling og avfallshåndtering er tatt med i LCOE-tallene, men som regel ikke sluttlagring i dypdeponier.

Sammenligningen med Halden og Kjeller blir litt feil fordi dette var forskningsreaktorer hvor de bl.a. testet diverse katastrofescenarier i brenselsmatrisene. Dermed endte de opp med veldig mye rart av deformert brensel og annet radioaktivt avfall som må spesialhåndteres og som bidrar til at oppryddingen blir vesentlig mer komplisert enn vanlig.

Å kvitte seg med vanlig kjernebrensel er ikke gratis, men heller ikke i nærheten av de summene som IFE må må ut. I Frankrike er denne prosessen såpass industrialisert at den nærmest går av seg selv.

[newsflash]

Er det mer naturødeleggende å bygge ut vindkraft fremfor vannkraft i Norge i 2022? Det tviler jeg egentlig på. Dessuten blir det ikke naturødeleggende bare fordi folk ikke liker utseendet på dem. Det er virkninger for flora og fauna som teller, ikke den estetiske biten. Her blander jo mange snørr og barn i helt ekstrem grad.

Og den balansekraften har vi i Norge i form av vannkraft.

Nei, nye vannkraftverk trenger også noe lignende for å være lønnsom. Det er 30+ år gamle vannkrafverk som er lønnsomme på så lave priser.

Ja vindturbiner påvirker enormt mye større areal enn et atomkraftverk gjør. Med veier inn i urørt natur, ødeleggelse av fauna og drap på fugler og insekter.

[KongOlav2]

Ja vindturbiner påvirker enormt mye større areal enn et atomkraftverk gjør. Med veier inn i urørt natur, ødeleggelse av fauna og drap på fugler og insekter.

Det var ikke atomkraft jeg nevnte, men vannkraft. Klarer du å skille disse to?

Du kan ikke få både i sekk og pose. Du trekker frem atomkraft for å sammenligne denne med vindkraft når det gjelder naturødeleggelser, men vannkraft når det gjelder kostnad. Men begge disse to har også negative effekter. Atomkraft er dyrt og vannkraft er ikke uten konsekvenser for natur.

[newsflash]

Det var ikke atomkraft jeg nevnte, men vannkraft. Klarer du å skille disse to?

Du kan ikke få både i sekk og pose. Du trekker frem atomkraft for å sammenligne denne med vindkraft når det gjelder naturødeleggelser, men vannkraft når det gjelder kostnad. Men begge disse to har også negative effekter. Atomkraft er dyrt og vannkraft er ikke uten konsekvenser for natur.

Nå er det vel ingen som har tatt til orde for store vannkraftutbygginger heller, de oppgraderingene som er aktuelle fremover vil ikke påvirke naturen.

Men bra at vi er enige om at atomkraft ødelegger naturen i mindre grad enn vindkraft.

[KongOlav2]

Nå er det vel ingen som har tatt til orde for store vannkraftutbygginger heller, de oppgraderingene som er aktuelle fremover vil ikke påvirke naturen.

Kanskje ikke i denne tråden, men jeg har definitivt sett det tidligere. Og det er jo også en diskusjon for tiden om utbygging i vernede vassdrag. Jeg mener at den norske energipolitikken de neste årene bør fokuseres langs følgende akser:

1) Stor satsing på energieffektivisering. Det bør være villighet til å støtte dette med et tosifret antall milliarder.
2) Fornyelse og evt forsiktig oppgradering av eksisterende vannkraft, om nødvendig med senking av grunnrenteskatt.
3) Nye lastuttak bør vurderes nærmere med tanke på samfunnsmessig nytte. Trenger vi sokkelelektrifsering eller mining av kryptovaluta?
4) Videre utbygging av vindkraft bør tillates i de tilfeller konsekvensene er små og (lokal) motstand ikke for utbredt.

[newsflash]

1) Stor satsing på energieffektivisering. Det bør være villighet til å støtte dette med et tosifret antall milliarder.
2) Fornyelse og evt forsiktig oppgradering av eksisterende vannkraft, om nødvendig med senking av grunnrenteskatt.
3) Nye lastuttak bør vurderes nærmere med tanke på samfunnsmessig nytte. Trenger vi sokkelelektrifsering eller mining av kryptovaluta?
4) Videre utbygging av vindkraft bør tillates i de tilfeller konsekvensene er små og (lokal) motstand ikke for utbredt.

Jeg ville satt det opp slik:

1. Ta kontroll over kraftmarkedet, begrens eksporten av strøm i situasjoner der fyllingsgraden i vannmagasinene er lavere enn median for de siste 10 årene. Innfør en kraftpolitikk der forsyningssikkerhet er førsteprioritet.
2. Stor satsing på energieffektivisering. Det bør være villighet til å støtte dette med et tosifret antall milliarder.
3. Dropp elektrifiseringen av sokkelen.
4. Fornyelse og evt forsiktig oppgradering av eksisterende vannkraft.

Dermed ville vi vært godt rustet med billig strøm også i fremtiden.

[Henningsen]

1) Stor satsing på energieffektivisering. Det bør være villighet til å støtte dette med et tosifret antall milliarder.
2) Fornyelse og evt forsiktig oppgradering av eksisterende vannkraft, om nødvendig med senking av grunnrenteskatt.
3) Nye lastuttak bør vurderes nærmere med tanke på samfunnsmessig nytte. Trenger vi sokkelelektrifsering eller mining av kryptovaluta?
4) Videre utbygging av vindkraft bør tillates i de tilfeller konsekvensene er små og (lokal) motstand ikke for utbredt.

Jeg ville satt det opp slik:

1. Ta kontroll over kraftmarkedet, begrens eksporten av strøm i situasjoner der fyllingsgraden i vannmagasinene er lavere enn median for de siste 10 årene. Innfør en kraftpolitikk der forsyningssikkerhet er førsteprioritet.
2. Stor satsing på energieffektivisering. Det bør være villighet til å støtte dette med et tosifret antall milliarder.
3. Dropp elektrifiseringen av sokkelen.
4. Fornyelse og evt forsiktig oppgradering av eksisterende vannkraft.

Dermed ville vi vært godt rustet med billig strøm også i fremtiden.

Dette høres ut som en veldig fornuftig fremgangsmåte

[Cirrostratus]

Litt på siden:

Å sammenligne LCOE for vind og kjernekraft blir litt som å sammenligne epler og appelsiner og er også mye av årsaken til at vi i dag har en strømkrise. Ja, det er selvsagt billigere å bygge en vindmøllepark enn et atomkraftverk, men det som tallene for vindmølleparken ikke sier noe om er kostnadene for når det ikke blåser: hvis du skal ha vindmøller så må du i tillegg bruke penger på bygge andre typer kraftverk for de vindstille dagene, og da blir kostnadsbildet straks ganske annerledes. Tallene sier heller ingenting om den folkelige og politiske motstanden mot å okkupere store arealer på vindmøller (som er en forutsetning for at vindmøller skal ha noe særlig for seg). De som uansett blir sittende igjen med regningen er forbrukerne som må betale skyhøye summer for å dekke opp differansen mellom tilbudet og etterspørselen.

I det lange løp er ikke atomkraft spesielt dyrt fordi brenselskostnadene er så lave (sammenlignet med gass og olje). Gasskraftverk er billige men er naturlig nok veldig avhengig av fremtidige gasspriser. Kull er enda billigere men har en del negative konsekvenser som vi ønsker å kvitte oss med innen 2050.

Om Norge likevel bør bli en kjernekraftnasjon er selvsagt en annen diskusjon

Men i Norge trenger man ikke balansekraften for å kompensere for vind siden man allarede har mye utbygd vannkraft.

Og med atomkraft må man også ta med fremtidige kostnader for håndtering av avfall og evt avvikling av kraftverket. Når det skal bruke flere milliarder for å avvikle de små puslete reaktorene som stod på Halden og Kjeller, er det ikke unaturlig å anta at det vil koste mye mer for et fullskala kraftverk.

Nå vil jo kabelfantastene bygge flere kabler og knytte Norge enda tettere mot kontinentet og Storbritannia. Med full integrasjon blir det meningsløst å snakke om «norsk» balansekraft. 30 GW magasinkraft blir puslete sett opp mot et (fremtidig) europeisk behov på 500-600-700 GW (tenk på et tall, det gjør «analytikerne»).

Det er naturlig at kjernekraft blir dyrt når man har glemt all «know-how», og bare bygger «one-off»-design en gang hvert femtende år. Kostnadene blir selvfølgelig lavere ved hyppigere byggeaktivitet. Sør-koreanerne f.eks. bygger kjernekraft langt billigere enn vi klarer her i Europa. Og Sør-Korea er ikke noe u-land som tar lett på sikkerheten.

Olkiluoto 3 trekkes ofte frem som et skrekkeksempel med hele 110 milliarder kroner i utbyggingskostnader. Men til forskjell fra det jevne vindkraftverk vil Olkiluoto 3 produsere nesten hele tiden. Olkiluoto 1/2 har en kapasitetsfaktor på ca. 93 %, mens snittet for norsk landbasert vindkraft ligger på ca. 37 %. Typiske havvindprosjekter vil kanskje ligge på 45-50 %. Zephyr anslår ca. 45 % for Vidar-prosjektet sitt i Skagerrak.

Med 1600 MW, 93 % kapasitetsfaktor, 110 mrd. kroner i utbyggingskostnader, ca. 10-15 øre/kWh i brensel-, drift, og opprydningskostnader (tall for svenske kjernekraftverk), 40 år økonomisk levetid og 6 % kalkulasjonsrente, blir LCOE ca. 65 øre/kWh. Med 4 % rente og 50 år levetid blir LCOE under 50 øre/kWh. Det er betydelig lavere enn nivået for flytende havvind, der NVE opererer med tall på ca. 120 øre/kWh (6 % rente, 25 år). Og vindkrafttallene omfatter ikke integrasjonskostnader – som vi vet vil bli betydelige ved høy tilfeldig kraft-andel i systemet. Så selv skrekkeksemplet fra Finland er bedre enn flytende havvind.

For øvrig merkelig at mange er så opptatt av (det relativt begrensede) avfallsproblemet med kjernekraft, mens det enorme avfallsproblemet med vindkraft ikke ofres en tanke. Man har vel enda ikke funnet en fullgod løsning på turbinblad-problemet, og baserer seg fortsatt på å grave ned søpla i bakken. Svært miljøvennlig.

[KongOlav2]

Nå vil jo kabelfantastene bygge flere kabler og knytte Norge enda tettere mot kontinentet og Storbritannia. Med full integrasjon blir det meningsløst å snakke om «norsk» balansekraft. 30 GW magasinkraft blir puslete sett opp mot et (fremtidig) europeisk behov på 500-600-700 GW (tenk på et tall, det gjør «analytikerne»).

Det er naturlig at kjernekraft blir dyrt når man har glemt all «know-how», og bare bygger «one-off»-design en gang hvert femtende år. Kostnadene blir selvfølgelig lavere ved hyppigere byggeaktivitet. Sør-koreanerne f.eks. bygger kjernekraft langt billigere enn vi klarer her i Europa. Og Sør-Korea er ikke noe u-land som tar lett på sikkerheten.

Olkiluoto 3 trekkes ofte frem som et skrekkeksempel med hele 110 milliarder kroner i utbyggingskostnader. Men til forskjell fra det jevne vindkraftverk vil Olkiluoto 3 produsere nesten hele tiden. Olkiluoto 1/2 har en kapasitetsfaktor på ca. 93 %, mens snittet for norsk landbasert vindkraft ligger på ca. 37 %. Typiske havvindprosjekter vil kanskje ligge på 45-50 %. Zephyr anslår ca. 45 % for Vidar-prosjektet sitt i Skagerrak.

Med 1600 MW, 93 % kapasitetsfaktor, 110 mrd. kroner i utbyggingskostnader, ca. 10-15 øre/kWh i brensel-, drift, og opprydningskostnader (tall for svenske kjernekraftverk), 40 år økonomisk levetid og 6 % kalkulasjonsrente, blir LCOE ca. 65 øre/kWh. Med 4 % rente og 50 år levetid blir LCOE under 50 øre/kWh. Det er betydelig lavere enn nivået for flytende havvind, der NVE opererer med tall på ca. 120 øre/kWh (6 % rente, 25 år). Og vindkrafttallene omfatter ikke integrasjonskostnader – som vi vet vil bli betydelige ved høy tilfeldig kraft-andel i systemet. Så selv skrekkeksemplet fra Finland er bedre enn flytende havvind.

1600 MW lar seg vel neppe intereres sømløst i kraftsystemet om du ikke bygger i umiddelbar nærhet til et sterkt sentralnettspunkt.

Men nå er diskusjonen primært Norge. Her trenger vi rett og slett ikke atomkraft. På kontinentet kan det imidlertid være en god (og nødvendig) løsning. Sammen med gasskraft i et mellomlangt perspektiv. Primærfokuset burde vært på raskest mulig utfasing av kull, ikke at atomkraft legges ned på bekostning av kullkraft.

[VivaLV]

Spennende å se hva det ender med. Det var vel i dommen at det måtte riving til hvis man ikke kunne bøte på det på en annen måte.
Men håper man ikke ender opp med en politisert høyesterett. De har jo prøvd klimasaken. En dag så plutselig står man der og så sier høyesterett nei til olje- og gassutvinning.
Da ikke nødvendigvis ment at dette er tilfellet her.

[newsflash]

Fosen vind fikk frist på seg til 31. januar med å lage et forslag til ny utredningsplan, denne er nå klar.

Link (pluss-sak)

Oppsiktsvekkende nok så har ikke Fosen vind vurdert riving av turbinene som et scenario i denne utredningsplanen. I stedet kommer det mer av de tiltakene som allerede er vurdert som utilstrekkelige av Høyesterett (vinterforing, gjeting av rein, alternative beiteområder).

Blir dette resultatet er det ingen tvil om at det går mot nok en rettsak.