Janne Haaland Matlary, stortingets oppgave å melde Norge inn i EU.

[juppe]

https://klassekampen.no/artikkel/2026-0 ... folkedypet

I sin tid mente politikerne at spørsmålet om norsk EU-medlemskap var ei så stor sak at folket skulle få avgjøre i folkeavstemning. NB. Det var etter at tellekorpset i stortinget ikke fant stort nok flertall for (75 %). I nøden tydde ja-siden til ei folkeavstemnng hvor kravet var 50 %.

Etter 2 ganger nei i folket synes det å bli nok et nei dersom det holdes folkeavstemning, pluss at man må regne med dårlige tall for ja-partiene ved neste valg, slik det var ved valget i 1993. Dette dilemmaet får ja-siden til å vrenge seg i desperasjon. Da hjelper det selvsagt at man bruker EØS-avtalen til heftig suverenitetsavståelse nærmest daglig, uten at velgerne får utøve innflytelse.

Da kommer denne såkalte professoren Matlary, evig ja-menneske, og foreslår at EU-medlemskap er for komplekst til å holde folkeavstemning, og at stortinget har ansvar for å melde Norge inn i EU.

Det må da være grenser for frekkhet og autoritær tankegang.
Etter folkeavstemningen i 1994 har norske politikere tatt seg tilrette og integrert Norge til EU, til tross for at det var det flertallet stemte nei til 2 ganger. Dette har de klart ved å holde EU-saken utenfor offentlig debatt og ved valgene.
Dermed har stortinget aldri vært representativt i saker hvor Norge blir integrert til EU og mister suverenitet. Vedtakene som er gjort er ulovlige, samt at EØS-avtalen burde vært suspendert etter folkeavstemningen i 1994, fordi essensen i EØS-avtalen er lik den som er innholdet i EU-medlemskap.

Ingen tvil om at Norge er i en farlig situasjon, truet av EU som mangler økonomi, energi, osv. samt våre egne politikere som stadig overfører norsk makt til EU. Norge har heller ikke lover som kan redde landet fra utenlandsk maktovertakelse.

[GiPazzini_85]

https://klassekampen.no/artikkel/2026-0 ... folkedypet

I sin tid mente politikerne at spørsmålet om norsk EU-medlemskap var ei så stor sak at folket skulle få avgjøre i folkeavstemning. NB. Det var etter at tellekorpset i stortinget ikke fant stort nok flertall for (75 %). I nøden tydde ja-siden til ei folkeavstemnng hvor kravet var 50 %.

Etter 2 ganger nei i folket synes det å bli nok et nei dersom det holdes folkeavstemning, pluss at man må regne med dårlige tall for ja-partiene ved neste valg, slik det var ved valget i 1993. Dette dilemmaet får ja-siden til å vrenge seg i desperasjon. Da hjelper det selvsagt at man bruker EØS-avtalen til heftig suverenitetsavståelse nærmest daglig, uten at velgerne får utøve innflytelse.

Da kommer denne såkalte professoren Matlary, evig ja-menneske, og foreslår at EU-medlemskap er for komplekst til å holde folkeavstemning, og at stortinget har ansvar for å melde Norge inn i EU.

Det må da være grenser for frekkhet og autoritær tankegang.
Etter folkeavstemningen i 1994 har norske politikere tatt seg tilrette og integrert Norge til EU, til tross for at det var det flertallet stemte nei til 2 ganger. Dette har de klart ved å holde EU-saken utenfor offentlig debatt og ved valgene.
Dermed har stortinget aldri vært representativt i saker hvor Norge blir integrert til EU og mister suverenitet. Vedtakene som er gjort er ulovlige, samt at EØS-avtalen burde vært suspendert etter folkeavstemningen i 1994, fordi essensen i EØS-avtalen er lik den som er innholdet i EU-medlemskap.

Ingen tvil om at Norge er i en farlig situasjon, truet av EU som mangler økonomi, energi, osv. samt våre egne politikere som stadig overfører norsk makt til EU. Norge har heller ikke lover som kan redde landet fra utenlandsk maktovertakelse.

Tja, kanskje hun har rett? Stortinget har vel jevnt over hatt en sammensetning med flertall av ja-partier inntil ganske nylig. Kanskje EU-spørsmålet rett og slett er for komplekst.

[juppe]

https://klassekampen.no/artikkel/2026-0 ... folkedypet

I sin tid mente politikerne at spørsmålet om norsk EU-medlemskap var ei så stor sak at folket skulle få avgjøre i folkeavstemning. NB. Det var etter at tellekorpset i stortinget ikke fant stort nok flertall for (75 %). I nøden tydde ja-siden til ei folkeavstemnng hvor kravet var 50 %.

Etter 2 ganger nei i folket synes det å bli nok et nei dersom det holdes folkeavstemning, pluss at man må regne med dårlige tall for ja-partiene ved neste valg, slik det var ved valget i 1993. Dette dilemmaet får ja-siden til å vrenge seg i desperasjon. Da hjelper det selvsagt at man bruker EØS-avtalen til heftig suverenitetsavståelse nærmest daglig, uten at velgerne får utøve innflytelse.

Da kommer denne såkalte professoren Matlary, evig ja-menneske, og foreslår at EU-medlemskap er for komplekst til å holde folkeavstemning, og at stortinget har ansvar for å melde Norge inn i EU.

Det må da være grenser for frekkhet og autoritær tankegang.
Etter folkeavstemningen i 1994 har norske politikere tatt seg tilrette og integrert Norge til EU, til tross for at det var det flertallet stemte nei til 2 ganger. Dette har de klart ved å holde EU-saken utenfor offentlig debatt og ved valgene.
Dermed har stortinget aldri vært representativt i saker hvor Norge blir integrert til EU og mister suverenitet. Vedtakene som er gjort er ulovlige, samt at EØS-avtalen burde vært suspendert etter folkeavstemningen i 1994, fordi essensen i EØS-avtalen er lik den som er innholdet i EU-medlemskap.

Ingen tvil om at Norge er i en farlig situasjon, truet av EU som mangler økonomi, energi, osv. samt våre egne politikere som stadig overfører norsk makt til EU. Norge har heller ikke lover som kan redde landet fra utenlandsk maktovertakelse.

Tja, kanskje hun har rett? Stortinget har vel jevnt over hatt en sammensetning med flertall av ja-partier inntil ganske nylig. Kanskje EU-spørsmålet rett og slett er for komplekst.

Sammensetningen av stortinget har aldri vært representativt for befolkningen i EU-saken, ganske enkelt fordi saken har vært holdt unna den offentlige debatten og som tema i stortingsvalgkampene. Det er partiene og media som setter dagsorden for tema i valgkampene, derfor er det "ufarlige" gjengangere som privatisering av div. offentlige tjenester, skole, helse, sykehus, skatt og avgifter, arbeidsledighet, eldreomsorg, innvandring og integrering, klima og miljø, sentralisering, osv
De viktigste sakene holdes unna valgkampene, så hvem er det stortinget er representativt for i krigsforberedelser og innmelding i EU?

Slik styresystemet i Norge fungerer er det noen få mennesker i partiene som velger hvem som skal inn på stortinget, de første på listene. Disse er mennesker som har vist sin lojalitet til partiledelsen....og har gode muligheter til å avansere i partiet og gjøre karriere. Det er god grunn til å påstå at disse ikke representerer meninger befolkningen har.
I forholdet til EU ser man dette klart idet det i lengre tid har målinger vist flertall mot EU-medlemskap, mens det stort sett kontinuerlig er ca. 75 % for i stortinget. Dette var også situasjonen da EUs 3. energimarkedspakke ble vedtatt, da viste ei samtidig måling at knappe 9 % i befolkningen var enige med de 75 % i stortinget.

Dette siste eksempelet kom etter at NRK-TV hadde vært litt for slipphendt med opplysninger i sine sendinger, dermed fikk befolkningen kunnskaper og kunne danne meninger.
Min påstand er at dersom befolkningen får kunnskaper om konsekvensene av EU-medlemskap, vil de være langt mere kapable til å forstå hva saken dreier seg om, enn slavene under pertiledelsene på stortinget.

Matlary ser nok det samme som det jeg ser, men siden hun av hele sitt hjerte ser Norge inn i EU foreslår hun den eneste muligheten for at det kan skje.
Men da velger hun altså den autoritære måten å gjøre det på.